På denne siden kommer jeg til å presentere en del artikler som jeg under tiden får tilsendt og som jeg oversetter. Dette gjøres fordi jeg synes det er viktig å få spredd raseinformasjon i tillegg til å presentere alle mine hunder på de ulike sidene.

Det som nå først kommer er artikler jeg har fått tilsendt av Pat Hutchinson, Karibuni Collies UK. Pat er helse co-ordinator i EACA, eller East Anglian Collie Association. Det som beskrives der er et litt annet system enn det vi har her til lands fordi de har 14 selvstendige Collieklubber der borte. Uansett, så synes jeg det er viktig informasjon hun kommer med, og her på bjerget er vi ikke flinke til å bruke det verktøyet vi faktisk har til rådighet for å få bekreftet/avkreftet helseproblemer. Har vi papirer på at hundene er friske så stiller vi mye sterkere, men det krever tid og penger å få dette til. Det er ikke obligatorisk her til lands å gjennomføre de testene hun snakker om, så det er opp til enhver. At jeg nå vil begynne med det er mitt valg fordi jeg ønsker å ha tryggheten de tross alt gir i et avlsarbeide, og jeg vet at jeg da har gjort det som står i min makt for å frambringe sunne og friskest mulige dyr som forhåpentligvis også faller inn under vedtatte FCI-standard. Jeg understreker at det er mine valg.

Artiklene med noen personlige opplysninger som ingress:
 
Jeg skrev om en oppdretters mareritt i siste nummer av CB der jeg beskrev hvordan det var å miste hele valpekullet og nesten tispa  i tillegg. Bakterieprøvene viser ikke noe, men jeg gir meg ikke for det MÅ være er årsak til at dette skjer og jeg vil vite hva. Så nesten tilfeldig satte jeg meg ned med noen tidligere utgaver av International Collie Handbook der jeg leste to artikler som er skrevet av Pat Hutchinson og som jeg oversatte med en gang. Her kan det ligge et svar for hva som skjedde med hunden min, og jeg vil be om at hun blir underlagt disse testene, for kanskje å kunne kaste lys over det som skjedde. Men dette ble ikke informasjon bare for meg. Jeg tror det er mange som kan ha godt av å ha lest dette, og eventuelt ta artiklene med seg til sin dyrlege og vise dem dette, for her er det masse upløyd mark å ta tak i.;
Jeg understreker at dette er beskrevet for det som er i ferd med å skje i Storbritannia, og ikke alltid stemmer med det vi foretar oss her på bjerget, men det kan likevel gi en liten pekepinn.
 
IVERMECTIN ENDA EN GANG, FØLSOMHET FOR FLERE LEGEMIDLER INNEN COLLIE- OG ANDRE BESLEKTEDE RASER.
 
Nye forskningsresultater i USA og Europa har avdekket at i  tillegg til Collierasene er det flere andre raser som vi tror har de samme genfobindelsene og er mottakere av farlige bivirkninger av en variasjon av terapeutiske legemidler som bl.a. Ivermectin.
Et forskningsteam av veterinærmedisinske genetikere ledet av Dr. Katrina Mealey og Dr. Mark Neff, har forsket på negative/motstand i kroppen på flere legemidler siden 1990-årene. I slutten av 2003 ble Val Geddes og undertegnede (Pat Hutchinson) kontaktet av Dr. Mark Neff og bedt om DNA-prøver av Britiske Collies og andre beslektede raser. Funnene i undersøkelsene ble interessant lesning, spesielt i relasjon til opprinnelsen av berørte raser. Mark har vennligst tillatt oss å sammenfatte og forenkle funnene, og utdrag av forskningsrapporten er brukt der den er relevant.
 
Terminologi (fagspråk):
Kromosomer: Innen kjernen eller "kraftverket" i alle cellekropper er det fine og skjøre tvinnete DNA-tråder, kjent som kromosomer. Det finnes 39 par med likt sammensatte kromosomer i alle celler untatt kjønnscellene (egg og sperm), hvor de 39 parene er kjønnskromosomene X og Y.
Gener:
Ved nærmere undersøkelser, er kromosomene delt inn i undergrupper til segmenter, kjent som gener. Disse er enheter av arvestoff og hvert gen er ansvarlig for spesifikke karakteristika som øye, farge, hårtype etc.
Locus:
Dette er plasseringen av et spesifikt gen på et kromosom, f.eks genet for øyefarge har samme plassering, locus, på hvert kromosompar, og hvert genpar er kjent som en "bane".
Genmutasjon:
Det er helt vanlig at det vil oppstå uvanlige forbindelser, og disse er ikke alltid skadelige. Tett beslektede hunder har økte sjanser for å motta samme kopi av både mutante og normale gener, noe som forklarer utbredelsen av raserelatert genetisk uorden. Ettersom tett linjeavl er nødvendig for å frambringe ønskede rasetypiske trekk, blir det også en høyere prosentandel av "defekte" avkom som kan bli produsert.
BBB (Blood-Brain-Barrier): For over 100 år siden oppdaget biologer at hvis man tilførte blått fargestoff inn i et dyr's blodbaner ble hele kroppens vev bortsett fra hjerne- og ryggmargen (sentralnervesystemet) blått. De oppdaget at hjerneblodbanene ikke er en enkelt struktur eller membran, men er skapt på en måte der blodårene i kraniet er organisert i hjernen. BBB oppfører seg som en naturlig forsvarsmekanisme for hjerne- og sentralnervesystem, og beskytter dem fra giftige substanser i blodstrømmen samtidig som det tilfører den nødvendige mengden av næring for at de skal fungere riktig. BBB (kretsløpet) begrenser mengden teraputiske (behandlende) legemidler til å trenge inn i hjernen, men dersom dette kretsløpet er misdannet pga genetisk uorden, kan medikamenter som Ivermectin bli umulig å "pumpe" ut igjen  fra hjernen. Dermed filtreres dette sentralnervesystemet og forårsaker forgiftningsreaksjoner, lammelser og til og med død.
Hele forskningsrapporten heter "Breed distribution and history of canine MDR1 - a pharmacogenetic mutation that marks the emergence of breeds from the collie lineage", av Dr. Mark Neff, Kathryn R. Robertson, Mongomery Slatkins, Katrina L. Mealy og Niels C. Pedersen. The Veternary Genetics laboratory, School of Vet. Medicine, University of California.
 
Kate Mealy og Mark Neff's forskningsrapport på følsomhet overfor legemilder ble offentliggjort i 2004. Siden da har tilsvarende forskning pågått i Tyskland, Sveits og Australia.
Siden hele artikkeln "Ivermectin Revisited" stod i 2004 utgaven av Int. Collie Handbook er listen over legemidler som en antar å gi forsgiftningsreaksjoner blitt betydelig lengre. Flere land tilbyr nå DNA-prøver for MDR1 for Lang- og Korthåret Collie, inkludert Storbritannia, og her er noen oppdateringer.
 
Forskere har funnet at visse hunderaser, hovedsaklig collierasene, kan arve et defekt eller mutert MDR1 gen. MDR1-genet er ansvarlig for å hindre kroppens P-glykoproteinet å fungere normalt. P-glykoproteinet er et stort protein som fungerer som en pumpe gjennom membranen og transportere r visse legemiddelkomponenter fra utsiden til innsiden i en celle. P-glykoproteinet er normalt funnet i kretsløpet til hjerneblodårene, men kommer også til uttrykk i tarmfloraen, leveren, nyrene, placenta og testiklene. Hos en normal hund er P-glykoproteinet ansvarlig for å transportere visse legeniddelkomponenter, kjent som
undergrupper av P-glykoproteinet, og når dette når tarmene er det tre ting som normalt kan skje; legemiddlet kan bli metabolisert - omdannet- i stoffskiftet, trenge inn i systemsirkulasjonen eller bli presset ut i den store tarmen gjennom avføring.
Hos en angrepet hund kan P-glykoproteinet bli komprimert og legemiddelkomponeneter kan lekke ut i store organer. Dersom disse komponentene lekker over i blodbanene kan de komme inn i sentralnervesystemet og ha forgiftningsvirkninger.
 
Det defekte MDR1-genet er et autosomalt recessivt gen. En angrepet hund er homozygot for et mutert gen (MDR1/MDR1, eller -/-), og har fått et defekt MDR1-gen fra hver av foreldrene. Slike dyr VIL få forgiftningsreaksjoner til en vidtrekkende type legemidler ettersom store mendger blir absorbert i blodbanene til hjernen. F.eks. i tilfeller av Ivermectin-forgiftning hos angrepne dyr ser en tydelig sleving, hjerteproblemer, blindhet, koma, pusteproblemer og til og med død.
En bærer av genet er heterozygot for dette og er klassifisert som N(normal)/MDR1 eller (+/-), og testresultatet for en slik hund slår fast at" Den analyserte hunden er bærer av mutasjonen, og der er påvist hyperfølsomhet i MDR1-genet mot legemidler som Ivermectin" Hunden vil IKKE utvikle Ivermectin hyperfølsomhet forårsaket av denne mutasjonen, men vil videreføre det defekte genet til sine avkom med en sannsynlighetberegning på 50%.
 
Det er derfor viktig å notere seg at såvel som å videreføre normalt MDR1-gen til avkommene, kan bærere av genet også videreføre genmutasjonen, og derfor er det av ytterst viktighet å oppdage bærere før de brukes i avl. MDR1-normale hunder, (N/N eller +/+) er homozygote for det sunne genet og kan bare videreføre sunne gen til avkommet. Hos disse dyrene finner man ikke legemiddelforgiftning.
 
Siden Mealy/Neff-rapporten er flere legemiddelkomponenter, som vi før trodde var sikre, blitt avdekket til å forårsake forgiftninger hos MDR1-angrepne hunder. Jeg presenterer en liste over legemiddelkomponenter som nå er kjent for å forårsake problemer hos en angrepet hund.
 
Klasse A: MÅ IKKE BRUKES PÅ HUNDER MED MDR1 defekt gen (-/-). Angrepne hunder bærer 2 muterte MDR1 gen og kan derfor videreføre et mutert gen til avkommene. Angrepne hunder vil oppleve forgiftninger selv med små/normale doser av følgende legemidler:
Avermectins: Diapec, Econectin, Equimax, Eqvalan, Ivomec, Noromectin, Paramectin, Qualimec, Sumex & Virbamec.
 
Doramectinsubstanser: Dectomax, Maxidectin-substanser, Cydectin & Equest.
Loporamide substanser: Immodium
Cytostatika: Vinblastine, Doxorubicine, Paclitaxel, Docetaxel & Methotrexat
 
Klasse B: Interreaksjoner er blitt påvist. Brukes bare under tett overvåkning av dyrlege.
 
Immun-dempende: CyclosporineA
Hjerteglykosider: Digoxine & Methyldigoxine
Opioider: Morphium
Anti-Arytmiske: Verapamil, Dilitiazem & Chinidine
Anti-emetics: Ondansetron & Domperidon
 
Klasse C: Kan brukes.
Stronghold, Advocate & Milbe,ax, men kun etter anbefalte doser
 
Dersom vi vet at det er spesifikke helsetilstander med våre kort- og langhårete Collies, så skylder vi den visserligen å prøve å rense bort, eliminere, eller redusere problemene, med å benytte forskjellige tester som nå er gjort tilgjengelige for oss. Om du skulle finne ut at din Collie er angrepet med et defekt MDR1-gen, så er du i den heldige posisjonen at du kan redde livet til hunden ved å informere din dyrlege, og gi denne en liste over legemidler som din hund KAN ha livtruende virkninger av. For en tid tilbake hadde dyrlegene den teorien om at "hvite føtter (mangel på blod i potene) - så behandler man ikke. Nå lyder det "hvite føtter, test og se om det er mulig å behandle".
The Laboklin Laboratories of Manchester (UK-avdelingen av Laboklin Company fra Bad-Kissingen i Tyskland) tilbyr nå en enkel DNA test for MDR1 der de bruker spytt på vattpinner. Dette identifiserer normale, angrepne og bærere av genet. Kostnadene ligger på ca. 350-400 kroner pr. hund, og Collie kan bli testet i alle aldre.
 
Normal hund = N/N eller +/+
Angrepet hund = MDR1/MDR1 eller -/-
Bærer = N/MDR1 eller +/-
 
Gratis vattpinner kan fåes fra Mansour Makki, Labolin Labs (UK), 61 Mopuldsworth Avenue, Manchester M201GG, Great Britain. E-mail: m.makki@binternet.com
 
Pat Hutcinson, UK. Oversatt av Astri Hedenstad, Dignity Collies.
 
 
HELSETILFELLER HOS KORT- OG LANGHÅRET COLLIE
 
I flere år nå har KC (Kennel klubben i UK) fremmet helseaspekter på registrerte hunder og oppmuntret oppdrettere til å bruke de ulike tilgjengelig skjemaene ved registrering.
 
På Crufts i 2004 lanserte kennelklubben i UK "Accredited Breeder Scheme" for å oppmuntre til god avlspraksis med vekt på god helse. Som "medlem" av Accredited Breeder godtar du at det blir krevd at deres avslmateriale blir DNA-testet for arvelige defekter på permanent basis. Det foregår nå faktisk en mer pågående vektlegging av helse og testing av denne i Storbritannina, og kennelklubbregistrerte hunder vil nå bli satt i et register for å bevise at de faktisk ER testet og ikke noe bare eieren sier at de er. (Som vår dogweb - tilført av AH)
I 2007 tok kennelklubben i UK et videre og positivt steg ved å anbefale at alle engelske raseklubber ( i England er det 14 collieklubber) å velge en helse koordinator hvis oppgave er å følge/overvåke helsetilfeller og informere kennelklubben om det er grunn til bekymring.
Så, i 2008, ble det vist et program på BBC som heter "Pedigree Dogs Exposed". Uheldigvis tegnet dette programmet et meget negativt bilde av verdens hunder med stamtavler, oppdrettere og  hundeutstillinger, mens det høyst beklagelig unngikk å rette søkelyset på de store helseprosessene som kennelklubben, veterinærinstitusjonene og utallige oppdrettere er i gang med ved å introdusere og benytte genetiske tester til hjelp for utrydding av arvelige sykdommer.
 
For mange var dette en "Wake up-call", og det kan sannsynligvis ha vidtrekkende konsekvenser. Fordi det innen kennelklubben (UK)der det nå har pågående diskusjoner om helsetilfeller, og som en representant av 14 helsekoordinaterer i Collieklubbene i England, besluttet jeg å undersøke Colliehelsen og komme med informasjon.
 
Det er først og fremst viktig å merke seg at vi er ekstremt heldige at Collierasene er relativt sunne hunderaser. Rasestandarden som "omsorgsfullt" ble nedtegnet i 1880-årene tar hensyn til Colliens naturlige arbeidsevne og funksjon. Noen mindre tillegg er kommet til under årene, men ikke noe som skulle føre til ekstreme overdrivelser om man leser den nøye.
 
For inntil nylig var det bare HD/CEA som gav grunn til bekymring for hunder som da var angrepet av dette, fordi diagnosen kunne fryktes føre til redusert livskvalitet på hundene. Det har også i flere år vært kjent at Ivermectin-legemidler forårsaker problemer, selv død for noen Collies, men intens forskning har vist at Collie kan arve muterte gen som forårsaker hypersensitivitet for flere legemidler (MDR1). Mens HD og øyeproblemer vanligvis ikke er livstruende, så KAN MDR1 være det. Akkurat nå så anerkjenner kennelklubben (UK) bare tre problemer innen kort-og langhårscollie - 2 arvelige øyelidelser PRA og CEA og HD. Det er kanskje på tide å tilføye MDR1 på denne listen.
 
ØYNE:
I mange år har BVA (British Veterenary Association) , Kennelklubben i UK og International Sheepdog Society opprettholdt et øyeskjema der et lite panel av spesialister innen vet.med og ophtalmologer undersøker hundeøyne for flertallige raserelaterte arvelige problemer. Resultatet blir offentliggjort i et kvartalsvis bilag til The Kennel Club Gazette.
 
Fra et større antall øyeproblemer som berører mange raser, har heldigvis Collien (Kort- og langhår) bare hatt Progressiv Retinal Atrofi (PRA) og Collie Eye Anomaly (CEA) å konsentrere seg om.  De tre nevnte institusjonene opererer med et offentlig øyelysningsskjema, og det er anbefalt at valper er klinisk undersøkt for CEA ved 6-7 uker alder. (Som vi gjør det her  til lands - ah), og at PRA-undersøkelsen blir gjort ved 12 mndr alder og deretter årlig (det gjør VI ikke).
 
PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA).
 
Pra forårsaker svekkelser synsmessig og-eller nattblindhet på grunn av en degenerering av foto-reseptorcellene i retina. Selv om mange ulike typer PRA angriper et antall raser, så er det bare RPED som oppdretterne i UK er opptatt av.
 
RPED, eller sentralisert PRA(CPRA) er typen som angriper Britisk avlete lang- og korthårscollie. Interessant nok har hverken Prof. Robert Bedford eller Dr. Keith Barnett diagnostisert noen tilfeller av RPED i disse to rasene de siste årene. Antall hunder som årlig er blitt testet er relativt lavt. Selv om den aktuelle avlsmåten med tanke på arveligheten av RPED ikke fullt ut er forstått, kan den tilsynelatende  være en ikke-medfødt, bilateral, flerfaktorert arvelig lidelse. Det er muligens flere genmmutasjoner involvert, der en av dem kan forårsake svekket metaolisme i "Tocopherol", et antioxidant funnet i vitamin E. Forbedret næringsinntak blant hunder kan ha ført til en reduksjon i tilfeller i de senere år, og som forekomst av RPED i det testede hundene på BVA/KC skjemaene, er utbredelsen mindre enn 0,25%.
Opthalmologiske tegn på RPED kan bli oppdaget på hunder rett over 1-års alder, men det er vanlig å få den nøyaktige diagnosen fra 18 måneders alder og oppover .Synsvekkelse av RPED-angrepne hunder har en tendens til å oppstå i sene år (alder) ved at perifert syn beholdes lengre, og ikke alle hunder blir blinde. Synet er bedre ved dunkle lysforhold, hunden har utvidete pupiller og viser dårlige lysreflekser.
Denne sene utviklingen er grunnen til at oppdretterne oppfordres til å få Collien klinisk undersøkt hvert år . Etter 12 måneders alder bør det bli rutinemessig sjekk. De som i UK er medlem av Accredited Breeder blir avkrevd det øynene blir sjekket regelmessig og definitivt førte gang ved 18 måneder etter at hele kullet er registrert. Opthalmologer er enige om at noen raser som kort- og langhåret Collie definitivt er predisponert for RPED, men dessverre er det for få bekreftede tilfeller/undersøkte hunder som bekrefter dette, og som stikker kjepper i hjulene for forskning på dette stadiet. Derfor er det lite sannsynlig at det vil være gentest for RPED tilgjengelig i overskuelig framtid.
 
GENERALISERT PRA, Rod- and Cone dysplasi type II
 
GPRA angriper mer vanlig de Amerikansk avlete lang- og korthårscolliene. Det er en tidlig utviklet, autosomal recessivt arvelig lidelse av bilateral natur (tosidig natur), lik den tidlige formen for menneskelig nattblindhet. Nattblindhet er det tidligste kliniske tegnet, og kan oppdages hos 6-ukers gamle valper, og når de er nådd en alder på 6-8 måneder kan CRD2-angrepne valper ha blitt blinde.. Abnormalitetene kan bli oppdaget i øyet lenge før eieren blir klar over synssvekkelse. Angrepne hunder blir til slutt fullstendig blind, og kataraktformer er vanlig. Det finnes ingen helbredende behandling.
Genetisk test for rcd2. The Collie Health Foundation of America donerte 194000 USD til et fond for et 20-årig forskningsprgram for denne formen av PRA, og i April 2008 kunne Greg Ackland, Professor of Medical Genetics at Cornell Univ, New York , presentere en ny gentest der han brukte OptiGen som tester laboratorisk blod, spytt og sæd for å avgjøre hvorvidt hunden er normal, bærer eller angrepet av genet.
Mens GPRA ikke er vanlige funn i Britiske Collie, så er det funnet en del tilfeller i Europa, og med siste års økende importer av Amerikanske Collie til UK og Europa, KAN vår avlsmateriale befinne seg i faresonen i framtiden.

For bare dager siden fikk jeg en ny mail fra Pat som kunne fortelle at det nå er funnet 3 tilfeller at dette i Skandinavia, og disse hundene hadde ikke tilknytning til Amerikanske Collie, så her er det kanskje grunn til å være litt obs.
 
CEA er blitt vel dokumentert i et stort antall publikasjoner gjennom årene. Det er en ikke-progressiv øyelidelse utbredt på flere raser som Collie, Border Collie, Sheltie, Bearded Collie,Old ERnglish Sheepdog etc. CEA er en abnormalitet i årehinnelaget i øyet, CHORIODEA , og er teknisk referrert til som Choroidal Hypoplasia , senere nevnt som CH. Det viser seg som en blek eller fargeløs flekk (lokalisert mangel på retinal og choroidal pigment) i den bakre laterale regionen av choroid, nær synseplet.
Meget tilfeldig er det colobom, eller et hull til stede  i retina. Dette ble opprinnelig sett på som CEA i sin verste form. Men i nyere tid tror opthalmologer at dette kan være en annen lidelse.
Siden CEA først ble offentliggjort på 1960-tallet, har den eneste måten å oppdage lidelsen på vært ved opthalmisk undersøkelse (øyel.ysning) med hunder som er blitt diagnostisert som enten fri eller angrepet  ( i mild eller sterk form). Abnormaliteter i årehinnen kan bli diagnostisert på valper så unge som ved 6-ukers alder.
De fleste Collie med CEA vil ikke lide av dårlige påvirkninger, og har tilsynelatende ingen synssvekkelser, og lidelsen utvikler seg IKKE. I sjeldne tilfeller av CEA kan de lide av netthinneløsning, og i svært milde tilfeller vil de klinsike angrepne hundene se normale ut (go normal) innen de har nådd et års alder.
 
Det er veldig viktig å benytte BVA/KV skjemaene (de som vi er i bruk i Norge i dag) ved bestemmelse hvorvidt små valper er fri for cea eller er angrepet, og inntil nylig hadde vi ingen annen måte å vite om disse var genetisk frie eller var bærer eller tidlige "go normals". Mange oppdrettere i UK  foretrekker å vente til hundene er 12 måneder med foreta øyenlysning i håp om å få en friattest på hunden. Dette kan være høyst misvisnede ettersom en "fri" hund kan være en "go normal".

Oppdatering i Juli, mottatt fra Mrs. Pat Hutchinson, Karibuni Collies, UK. Hun er helsekoordinator i EACA (eats Anglian Collie Association).

Det er nå bredt akseptert at noen Collie framstår som hypersensitive, overfølsomme, for visse gifter (naturlige eller medisinsk tilført), og er mer utsatt for stress relaterte problemer.

Problemet ble først belyst i 1983 når flere Collies døde av Ivermectinforgiftning, og siden er det blitt alment kjent i vetrinærmiljøet at denne medisinen aldri må gis til Collie. Senere er det også påvist at Collie har dødd av å få i seg hesteavføring. (Ivermectin er brukt som ormekur på hest og all overskuddsmedisin blir utskilt i avføringen).

Forskere har siden funnet ut at omtrent 60% av kort- og langhåret Collie tilsynelatende ikke bare ikke tåler Ivermectin, men er overfølsomme for et bredt spekter av medisinsubstanser. MDR1 (multi-drug-resistance)-genet er ansvarlig for kroppens naturlige P-glykoprotein-funksjon, som norm,alt6 beskytter kroppen for både miljøgifter og tilførte gifter f.eks medisiner, og opptrer som en transportmekasnisme som flytter substanser fra celle til celle.P-glykoproteinet er normalt meget aktivt fordelt i kretsløpene så vel som i større organer som lever, nyrer, placenta og tarmsystemet. Når de er til stede i tarmsystemet er det normalt 3 ting som skjer: substansene kan bli metabolisert (oppløst); det kan komme inn i sirkulasjonssystemet; eller de presses ut via tykktarmen med avføringen.

Hos en hund som er MDR1-påvirket er P-glykoproteinets funksjon komprimert, og da kan giftene lekke ut i de store organene. Dersom disse komponentene lekker over blodbanene, kommer de inn i sentralnervesystemet og forårsaker forgiftningsreaksjoner som f.eks. overdreven sleving, Ataxia, blindhet, koma, respirasjonsproblemer og til og med død.

Fordi mangel på P-glykoprotein-transportører i kroppen, har en MDR1påvirket hund en tendens til å mangle Cortisol (et steroid hormon produsert i Adrenalin.gland). Cortisol er ansvarlig for å administrere stress i et effektivt immunsystem, og enmangel på dette kan derfor føre til stress relaterte problemer som f.eks tykktarmsbetennelse (colitt) eller magesekkbetennelser.

En MDR1 normal hund (N/N eller +/+) mottar et friskt gen fra hver av foreldrene, og kan derfor bare gi friske gener til sine avkom. Det friske +genet er dominant, og slike dyr vil ikke vise forgiftningsreaksjoner overfor medisiner.

En Bærer (+/-) er en hund som har fått et normalt (dominant) MDR1gen fra en av foreldrene, og et defekt gen (resessivt) fra den andre, og som derfor bærer med seg et dominant +gen. Vær oppmerksom på at en bærer kan gi enten et friskt gen eller et defekt gen videre til avkommene, og som resulterer i at omtrent 50% av valpene arver et defekt MDR1gen. Teoretisk skulle ikke en bærer være påvirkelig for medisinske gifter, men uheldigvis har dominansen av MDR1+genet vist seg å være ufullstendig ettersom noem bærere også viser seg å være lett påvirkelig overfor høye doser av disse medisinene, og kan forårsake problemer hos en MDR1påvirket hund, dvs. de som har 2 defekte gener (-/-).

En påvirket MDR1hund (-/-) mottar et defejt eller mutert gen fra begge foreldrene, så slike hunder er dobbelt utsatt og VIL vise forgiftningsreaksjoner til en bred gruppe av medisnkomponeneter, se listen under. I 2007 ble det gjort tuilgjengelig en MDR1 gentest, og det ER meget viktig at oppdrettere tar denne i bruk og tester ut dyrene sine og bruker (+/+) i sitt avlsprogram for så snart som mulig være i stand til å eliminere det defekte genet.

Dersom du har en MDR1påvirket hund (-/-) er du i den unike stillingen at du kan redde livet til hunden med å gi din dyrlege en kopi av medisin- og medisinkomponentliste som din collie ikke må få. Av disse dyrlegen som har fått listen avdeg, så hadde de vanligvis visst om Ivermectin, men ikke hatt en anelse om det brede spekteret av medisinkomponeneter som kan være livstruende for din hund. Vanligbvis finnes det alternative medisiner som din hund trygt kan bli gitt i stedet. samtidig hjelper du dyrlegemiljøet til større årvåkenhet overfor diffuse tilfeller, og kan kanskje bidra til å gi svar på ukjente ting.

Tabellen her viser 3 klasser av medisinkomponeneter som er bevist passerer gjennom blodbanene hos en MDR1hund og forårsaker problemer.

Klasse B-listen er substanser som har vist interaksjoner på testede dyr, mens klasse C-substansene kan bli gitt uten problemer selv til påvirkete dyr.

KLASSE A: MÅ IKKE BRUKES TIL HUNDER MED MDR1

Hunder som bærer w mutante MDR1-gener kan bare gi videre et mutant gen til sine avkom. Hunder med MDR1 -/- VIL oppleve medisinforgiftninger selv ved normal dosering av visse medikamenter, listet opp her:

Anti-Parasitt medisin: Ivernectin-substanser som Diapec, Ecomectin, Equimax, Eqvalan, Ivomec, Noromectin, Paramectin, Qualimec, Sumex & Virbamec.

Doramectin-substanser: Dectomax

Moxidectine-substanser: Cydectin & Equest

Forskere innen EU finner ofte rester av disse substansene i animalske produkter som melk, storfe-fåre- og svinekjøtt samt laks.

Loperamide-substanser: Immodium mot diare

KLASSE B: Interaksjoner er blitt påvist. Brukes kun med tett oppfølgning av dyrlegen.

Cytostatika (kreftbehandling): Vinblastine, Doxorubicine, Paclitaxel, DFocetaxel, Methotrexat & Vincristine.

Glucocortioider (steroider vanlig brukt i bahndling av auro-immune lidelser): Dexamethason

Immuno-supressiver: Cyclosporine A

Hjerteglycosider: Digoxine & Methyldigoxine

Antiarrhytmics: Verapamil, Diltiazem & Chinidine (hjetreprobl)

Smertelindring: Morphine & Butorphenol

Anti-emetics: Ondansetron & Domperidon (kvalme/oppkast)

Antibiotika: Sparfloxacin, Grepafloxacin, Erythromycin

Antohistaminer: Ebastin

Beroligende/narkose: Acepromazine (ACP)

Oppvåkning: Butophanol

Andre medisiner: Etoposide, Mitoxantrone, Ondansetron, Paclitaxel, Ritampicin

KLASSE C : Kan brukes:

Stronghold, Advocate, Milbemax. Disse kan trygt brukes men bare i anbefalt form og dosering.

På hunder med MDR1 mutant gen KAN dopingmedisinene Acepromazine og Butorphanol føre til dypere og lengre sedasjon. Dyrlegene anbefales å redusere doseringen med 25% for en MDR1-bærer og med 30-50% med en MDR1-påvirket (-/-) hund.

MDR1 testene kan bli gjennomført ved 2 UK-godkjente laboratorier:

Genomia (www.genomia.cz) til en kostnad av 58.50 Euro (inkl. mva) pr. hund, eller om du har 5 eller flere hunder til en kostnad av 45 Brit. Ound pr. hund. Genomia sender testutstyret til din dyrlege på en online-bestilling.

Genomia til spesiell Kombinasjonspris på CEA/CH/MDR1 på 112.50 Euro pr. hund, inkl. mva

Eller

Laboklin (www.laboklin.co.uk) og tar 70 pund pr. hund. DNA-prøvepinner er gratis fra Mansour Makki. E-mail m.makki@laboklin.co.uk

Tenk om vi hadde kunne sendt dyrlegene våre en kopi av alle MDR1 testene slik at de kan legge det i sine journaler. Se også Sandra Schaffer og Marita von Dickens database hvor resultatene fra alle land samles.

Oversatt av Astri Hedenstad