Møtet fant sted i Juli 1995. Jeg hadde aldri vært på et slikt møte og visste overhode ikke hva som var forventet av meg. Det overrasket meg at klubben i Norge på det tidspunktet hadde en veldig lunken holdning til dette og overlot arbeidet i sin helhet til meg. Men jeg har aldri vært redd for jobbing, krummet nakken og gjøv løs. Det ble inngått avtaler om ulike overnattingssteder til ulike priser til 60 personer, møtelokaler med bespisning, rundturer og egen utstilling i tillegg til foredrag og foredragsholdere. Disse foredragene ble enten oversatt fra norsk til engelsk av meg, eller omvendt, kopiert og utgitt i kompendier som ennå finnes. Disse kan jeg fortsatt kopiere til interesserte, og inntekten går uavkortet til ICS. 
 

ICS utgir hvert år The International Collie Handbook, og har salgsagenter i alle land. Jeg satte meg ned og skrev til alle disse, som formidlet invitasjonen videre tilsine respektive klubber via medlemsbladene, og dermed ble det korrespondanse til veldig mange land og som har fortsatt siden den gag. Det er interessant og spennende og se hva de holder på med i de ulike land. Vi endte opp med 60 deltakere fra 11 ulike land, og alle ble møtt på Flesland og privat kjørt til sine respektive bosteder. Noen av dem endte opp hjemme hos meg kvelden før det hele begynte, totalt ukjente mennesker, men som i dag er venner jeg setter umåte pris på. Hjemme hos meg bodde Lyn Westby (Lowerpark Collies) som skulle være en av foredragsholderne .

 

Bergen Kommune hadde takket ja til å gi en lunch på vårt faste møtelokale, Grand Selskapslokaler, og inn til denne sammenkomsten stilte Sydnæs Bataljon opp med sine trommeslagere og "slo" gjestene inn i lokalet.

 

Mer "bergensk" kunne det knapt bli, bortsett fra at regnet uteble.

 

Etter denne sammenkomsten tok vi minitoget på en times rundtur der Bergen ble vist fra sin aller beste side. Om kvelden ble det arrangert en velkomstmiddag på Admiral hotell.
 

Den første dagen av konferansen ble åpnet av Per Frey og meg selv, og det ble overrakt gaver til NCK i forbindelse med dens 60-årsjubileum. Det var litt trist at ingen fra hovedstyret så sin mulighet til å være der, så Per var den som tok imot på vegne av klubben. Skal man ha goodwill ute, må man være der det skjer. Dagen fortsatte med foredrag om The Collie standard, et fyrverkeri av en dame, Lyn Westby, gestikulerte seg gjennom hver eneste lille bit av standarden på en uhyre morsom måte. Hun må oppleves. Det var mange som fikk flere aha-opplevelser den dagen.

Siden fortsatte Ann Hollywood med pelsstell, der Randi's aldrende Racine ble plassert på et bord som "prøvekanin" og modell. Vi lærte veldig mye som vi satt pris på. Jeg tviler mer på at Racine satte like stor pris på å bli beglodd oppå bordet.

Etter en lang dag på konferanse, med innlagte pauser, var det å styrte hjem, lufte, fore og gå turer med dyrene, før vi trakk i finstasen til dinner & dance. Vi hadde det skrekkelig moro.

Disc-jockey var min sønn. Langt ut i de små timer kunne vi krype inn under dynen (i alle fall noen), før neste dags utstilling. Den natten regnet og tordnet det noe dyrisk, for så å gå over i steikende sol neste dag.

Utstillingens dommere var Mrs. Jill Jewell. Moorland Collies for valpene, og Mr. John Walsh for de voksne. BIR gik til Reedham Red Door handletav Lars Linden, og BIM til Gitte og Hllgeir's Bjørne.
Mandagen var det tid for et lengre foredrag holdt av Ellen Heldal Monsen om Pankreas Innsuffisiens, en sykdom som er mer utbredt enn vi er klar over. Etter luch den dagen var det dags for oppsummeringer og diskusjoner.

Neste dag hadde folk fri til å handle og se seg rundt i Bergen, og det var tydelig at de hadde gjort. Alle var overstrømmende og glade og imponert over byen vår, og hadde opplevd mye. Jeg var stort sett hjemme denne dagen sammen med Lyn Westby hvor vi fikk gått lange turer med hundene. Vi hadde gjort det slik, og det var min samboers påfunn, at han inviterte 10-15 stykker av de utenlandske hjem til oss til et måltid mat hver dag om det lot seg gjøre. Vi hadde det skrekkelig moro, og det er utrolig hva en opplever bare av å være sammen selv i ens egen stue. Onsdag var det rundturen Norway In A Nutshell, en tur jeg i min ungdom hadde guidet på min sommerjobb gjennom flere sesonger, og tok meg av guidingen selv. Det er en lang dagstur, men den er full av opplevelser og overraskelser. Vi tok toget fra Bergen til Myrdal over 800meter o.h, ned Flåmsbanen, båt innover Nærøyfjorden. Heldigvis lot bussjåføren overtales og han kjørte opp Stalheimskleiva (48-seters buss). Da var det mange bleike fjes i bussen.

På toppen fikk alle gå ut for å fotografere og "nyte" den høyst dramatiske naturen. Om noen ikke har vært der, vil jeg oppfordre dere til å oppleve nettopp dette. Derfra ser en opp til gården der den kjente dikteren og forfatteren Per Sivle bodde og vokste opp, og der den kjente romanen "Berre ein hund" og sangen "Den fyrste song" ble skapt. Så ble det en liten pause på Voss, mitt fødested, før vi do tilbake til Bergen med tog.

 

Torsdag kveld hadde vi "farewell - dinner" på Admiral, og nå ar vi så sammenristet at det var vondt å ta farvel med hverandre, og enda verre var avskjedsscenene på Flesland påfølgende dag. Det ble skrekkelig tomt da alle dro, og så fryktelig stille. Skulle nesten ønske at det kunne vare evig. Heldigvis ble Toka Briet fra Nederland igjen et par dager hos oss, så vi fikk en myk avslutning. Denne damen er dessverre nå avgått med døden, og kennel Nea Konia oppløst, men det er mange som kunne hatt store utbytter av å snakke med denne damen.
 
Stuen var overfylt av blomster og rikelig med "fluide" midler til langt ut på året etter som takknemlige gaver vi fikk. Det er godt å vite at folk hadde kost seg, og at de fortsatt setter pris på å holde kontakten med meg. Selv i år (2008) fikk jeg tilbakemeldinger om hvor godt de husket Norge og det flotte arrangementet. Slikt varmer.